Men forsvinner heldigvis ikke…...
Alle som har fulgt klubben en stund kjenner Otto, eller Erik Otto Jacobsen som er hans fulle navn. Otto var faktisk formann allerede da jeg startet i klubben i 1982. Jeg husker fortsatt krysselistene for oppmøte, der noen (ok - en god del) som etterhvert ble uthevet med markeringspenn. Det var de som ikke hadde betalt. Otto sto på hver trening og gnagde inntil samtlige hadde betalt, han mente det var en forutsetning for at klubben kunne utvikle seg videre.
Otto i glansdagene (til høyre i bilde) - 3 pl i LagNM 1978.
Den gang var vi en bakgårdsklubb med rundt 70-80 medlemmer, en parentes i norsk judo (mulig jeg blir kaldkvelt av noen andre gamliser nå, men den sjansen tar jeg :-). Gjemt innerst i et lite bomberom i Nadderudhallen. Hadde det fortsatt trent noen der i dag, hadde vi blitt anmeldt for barnemishandling. Ett sett med matter rett på betonggulv. Tynn isopor på veggene. Ingen, absolutt ingen ventilasjon. Ingen foreldre så på treningen. Ingen orket rett og slett å sitte der inne. Ble møtt av en mur av dårlig luft. Those were the days. Vi ble herdet om ikke annet.
Otto hadde en plan. Bygde stein for stein. Holdt oss i ørene. Sørget for at alle bidro. Inn kom en gylden generasjon, som blandet med den litt eldre og litt mer useriøse garden, ble litt av en koktail. Ingen hadde det så moro på trening eller tur som oss. Vi vokste oss sakte men sikkert større...og etterhvert bedre. Otto holdt i roret hele veien. Var på hver eneste trening. Alltid en del av gjengen.
Vi ble stadig vekk bedre, og en dag var vi der. I 1991 vant vi Lag NM for første gang. Det hele ble avgjort i siste kamp. Frans Hellern kastet en relativt luftig Tai-otoshi. Var ingen tvil. Det var Ippon og vi var norgesmestere for lag. Den kvelden ble det feiring. Otto var selvfølgelig med. Han var alltid med. Kjøpt inn sjampis og greier. Han så vel at det var noe i gjerde.
Første lag NM til Ippon - 1991. Alexander, Jon, Olav, Sven, Jon-Are og Frans.
For min egen del toppet det hele seg, da to fra Ippon, Olav Åse og undertegnede, kvalifiserte oss til VM i 1995 i Tokyo. Coach, Fredrik Brenna Lund var også fra Ippon. Og Otto? Jo han var President i Norges judoforbund, og selvfølgelig med ham også. Han hadde tatt over forbundet etter at det var kjørt fullstendig i grøfta. Og han gjorde det….nettopp, for at den gyldne Ippon-generasjonen i det hele tatt skulle få mulighet til å teste seg internasjonalt med landslaget. Med flagget på brystet. Jeg vet ikke, men jeg er relativt sikker på at det gikk en del overtidstimer (les: gratis) i den perioden. Otto snudde dundrende konkurs til overskudd i rekordfart. Som NIF sa, et eksempel på økonomistyring til etterfølgelse.
Siden den gang har det gått bare en vei - videre oppover. Ippon har etablert seg som en maktfaktor i norsk judo. Vi produserer utøvere på samlebånd. Det er yrende aktivitet i dojoen vår fra morgen til kveld. Jeg vet at ingenting av dette hadde vært en realitet, hvis ikke vi hadde hatt Otto til å styre skuta, fra tidlig på ‘80 tallet til i dag.
De seneste årene har Otto fungert som daglig leder i Ippon. Alltid full kontroll, selv om han må tåle en del vitser på veien. Men vi tror han syntes det er moro. Tonen har alltid vært slik i Ippon.
Nå, med undertegnede inn som daglig leder, så trapper en Ipponlegende ned. Men heldigvis sier nå vi, forsvinner han ikke. Otto ønsker å bidra videre, og akkurat det er vi fantastisk glad for.
Otto: du rocker. Både med og uten rosa hatt !!
På vegne av Ippon judoklubb,
Alexander Aamodt
